Spørsmålet om vi har fri vilje, er et eldgammelt filosofisk problem som er nært beslektet med hjerne-bevissthets-problemet: “Fri vilje” og “bevisst vilje” betyr for mange nesten det samme. Dette spørsmålet er nylig  blitt aktualisert av ferske resultater fra hjerneforskning, og diskuteres i mange fora, også her til lands, bl.a.:

https://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/DMPV73002215/17-12-2015

http://forskning.no/2015/12/har-vi-fri-vilje

http://www.nrk.no/viten/xl/mordere-har-ikke-noe-valg_-mener-forskere-1.12709180

https://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/MDSP25025215/18-12-2015#t=57m46s

Medias format gir imidlertid ofte for lite plass til motforestillinger og balansert, nyansert diskusjon.

Vi planlegger et møte om temaet “FRI VILE” i løpet av våren 2016, trolig i mars-april (tid og sted vil bli annonsert senere), med bl.a.:

John-Dylan Haynes

Director of Berlin Center for Advanced Neuroimaging (BCAN), Charité – Universitätsmedizin Berlin
Bernstein Center for Computational Neuroscience,Berlin

Edmund Henden,

professor i filosofi ved Høgskolen i Oslo og Akershus,

Øystein Elgarøy,

professor – Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO, vil delta

——————————————————————————————————————————————————————————————–

Spørsmålet om fri vilje er også tema for programmet «Schrödingers katt» som sendes 17.12.2015 på NRK TV.

I den anledning har jeg skrevet en tekst som supplement til programmet. Den ble først skrevet som utkast til en «Ytring» på NRK.no etter forslag fra programskaperne bak «Schrödingers katt», men publiseres i stedet her:

Har vi fri vilje?

Av Johan F. Storm

 Ny hjerneforskning synes å vise at våre valg er forutbestemt av hjerneprosesser uten at vi vet det selv. Er dette sensasjonelle funn som forandrer alt? Er fri vilje bare er en illusjon? Er vi ikke ansvarlige for våre valg og handlinger? Eller er dette forhastede feilslutninger? Dette debatteres i flere fora og er tema for NRKs Shrödingers katt 17.desember*. Jeg vil hevde at man kan svare både ja og nei på spørsmålet om vi har fri vilje – avhengig av hva man mener med disse ordene. Disse spørsmålene må belyses fra flere sider for å kunne gi dekkende svar.    

Resten av teksten finnes her:   20151217_FRI VILJE – Bevissthetsforum_Suppl. Schrödingers katt_JFS13

Resten av teksten finnes her:   20151217_FRI VILJE – Bevissthetsforum_Suppl. Schrödingers katt_JFS13

Dagens Næringsliv 22. nov. 2014

“Mysteriet bevissthet”

Hjerneforskning kaster nytt lys over en stor, uløst gåte: Hva er bevissthet?

Johan F. Storm, Marianne Løvstad, Dagfinn Føllesdal, Pål G Larsson, Bjørn E Juel og Nils Chr. Stenseth

Nobelprisen til ekteparet Moser har gitt økt oppmerksomhet om en sterk tradisjon i norsk hjerneforskning; og vår tid er en gullalder for utforsking av hjernens mysterier. Endelig er det utviklet metoder som også kan kaste nytt lys over en av de største uløste gåtene om oss selv: Hva er egentlig bevissthet?

Vår bevissthet er alt vi opplever når vi er våkne eller drømmer – det som forsvinner i drømmeløs søvn eller koma. Knapt noe er mer sentralt i våre liv. Likevel anså mange hjerneforskere inntil nylig bevisstheten som noe håpløst diffust, og overlot den mest til filosofene. Hovedproblemet er at man ikke kan måle bevisstheten direkte eller gi noe klart svar på hvordan den kan oppstå fra hjerneprosesser, selv om man kan studere hjernen og atferd i detalj.

Dermed er bevisstheten tilsynelatende utilgjengelig for naturvitenskapelige metoder. Dette medfører etiske og medisinske dilemmaer i møte med pasienter med alvorlig hjerneskade som våkner fra koma, men ikke viser viljestyrt aktivitet. De ansees å mangle bevissthet, og kan være i en såkalt «vegetativ» tilstand i lang tid.

Kunnskapsrevolusjonen i vår forståelse av hjernen har gitt økt forståelse for at bevissthet også kan studeres naturvitenskapelig. Ledende hjerneforskere har utviklet bevissthetsforskningen til en stadig mer eksakt naturvitenskap, med lovende metoder, som nå også tas i bruk i Norge. Bevisstheten er knyttet til bestemte mønstre av hjerneaktivitet, mens mye av det som ellers skjer i hjernen er ubevisst. Derfor postulerte F. Crick (som tidligere fant strukturen til DNA) og C. Koch i 1995 at det måtte finnes en minste gruppe av hjerneprosesser som kan gi opphav til en spesifikk bevisst opplevelse (som en lyd, farge, tanke eller følelse). Man håper å finne lovmessigheter ved slike «korrelater» som kan lede til en god teori; og forskere som S. Dehaene og G. Tononi har hatt stor fremgang.

Tononi har utviklet en matematisk teori for bevissthet. I følge denne er våre bevisste opplevelser «integrert informasjon» i hjernens komplekse nettverk av celler. At det er stor hjerneaktivitet er ikke nok; den må være rik på informasjon og samvirke som en enhet for å gi bevissthet. Tononi og kolleger har videre utviklet en metode som bruker magnetisk stimulering og elektrofysiologiske målinger (EEG) til å påvise om personer har bevissthet. Andre forskere, som A. Owen, har brukt hjerneavbildning til å påvise at noen pasienter som atferdsmessig fremstår som «vegetative» trolig likevel har bevissthet. Et tverrfaglig forum for bevissthetsforskning (bevissthetsforum.no) er opprettet i samarbeid med Det Norske Videnskapsakademi. Vi håper at denne spennende utviklingen vil føre til bedre hjelp for hardt skadde pasienter, og kaste nytt lys over et av vitenskapens dypeste, ubesvarte spørsmål: Hvordan oppstår våre bevisste opplevelser fra materielle hjerneprosesser?