Dagens Næringsliv 22. nov. 2014
“Mysteriet bevissthet”
Hjerneforskning kaster nytt lys over en stor, uløst gåte: Hva er bevissthet?
Johan F. Storm, Marianne Løvstad, Dagfinn Føllesdal, Pål G Larsson, Bjørn E Juel og Nils Chr. Stenseth
Nobelprisen til ekteparet Moser har gitt økt oppmerksomhet om en sterk tradisjon i norsk hjerneforskning; og vår tid er en gullalder for utforsking av hjernens mysterier. Endelig er det utviklet metoder som også kan kaste nytt lys over en av de største uløste gåtene om oss selv: Hva er egentlig bevissthet?
Vår bevissthet er alt vi opplever når vi er våkne eller drømmer – det som forsvinner i drømmeløs søvn eller koma. Knapt noe er mer sentralt i våre liv. Likevel anså mange hjerneforskere inntil nylig bevisstheten som noe håpløst diffust, og overlot den mest til filosofene. Hovedproblemet er at man ikke kan måle bevisstheten direkte eller gi noe klart svar på hvordan den kan oppstå fra hjerneprosesser, selv om man kan studere hjernen og atferd i detalj.
Dermed er bevisstheten tilsynelatende utilgjengelig for naturvitenskapelige metoder. Dette medfører etiske og medisinske dilemmaer i møte med pasienter med alvorlig hjerneskade som våkner fra koma, men ikke viser viljestyrt aktivitet. De ansees å mangle bevissthet, og kan være i en såkalt «vegetativ» tilstand i lang tid.
Kunnskapsrevolusjonen i vår forståelse av hjernen har gitt økt forståelse for at bevissthet også kan studeres naturvitenskapelig. Ledende hjerneforskere har utviklet bevissthetsforskningen til en stadig mer eksakt naturvitenskap, med lovende metoder, som nå også tas i bruk i Norge. Bevisstheten er knyttet til bestemte mønstre av hjerneaktivitet, mens mye av det som ellers skjer i hjernen er ubevisst. Derfor postulerte F. Crick (som tidligere fant strukturen til DNA) og C. Koch i 1995 at det måtte finnes en minste gruppe av hjerneprosesser som kan gi opphav til en spesifikk bevisst opplevelse (som en lyd, farge, tanke eller følelse). Man håper å finne lovmessigheter ved slike «korrelater» som kan lede til en god teori; og forskere som S. Dehaene og G. Tononi har hatt stor fremgang.
Tononi har utviklet en matematisk teori for bevissthet. I følge denne er våre bevisste opplevelser «integrert informasjon» i hjernens komplekse nettverk av celler. At det er stor hjerneaktivitet er ikke nok; den må være rik på informasjon og samvirke som en enhet for å gi bevissthet. Tononi og kolleger har videre utviklet en metode som bruker magnetisk stimulering og elektrofysiologiske målinger (EEG) til å påvise om personer har bevissthet. Andre forskere, som A. Owen, har brukt hjerneavbildning til å påvise at noen pasienter som atferdsmessig fremstår som «vegetative» trolig likevel har bevissthet. Et tverrfaglig forum for bevissthetsforskning (bevissthetsforum.no) er opprettet i samarbeid med Det Norske Videnskapsakademi. Vi håper at denne spennende utviklingen vil føre til bedre hjelp for hardt skadde pasienter, og kaste nytt lys over et av vitenskapens dypeste, ubesvarte spørsmål: Hvordan oppstår våre bevisste opplevelser fra materielle hjerneprosesser?
Jeg tror bevisstheten er universell. Vi kan aldri forstå/lære hva det er – kontakt må skje som et resultat av en dynamisk
prosess i individet. Slik etableres kontakt med den universelle kraft. Samme metode må også brukes av vitenskapen for
å finne svar på gåten om universet.
Konklusjonen blir at individet må utvikle kapasitet til å erfare bevissthet – og universet kan ikke forståes – det må erfares.
FOR Å KUNNE FINNE SVAR, MÅ INDIVIDET LÆRE HVORDAN SMERTEN KAN TRANSFORMERES –
smerten som den er, gjør det umulig for individet å få kontakt med det som er over den fysiske tilstand – den skaper
“murer”.